Hvordan bli et forbilde

Det finnes ikke en eneste jente eller kvinne på jord som aldri har tenkt tanken at de kunne vært bedre på ett eller flere områder. Noen lengter etter å bli tynnere og penere, andre ønsker kanskje at de var smartere, flinkere på skolen eller mer talentfulle for eksempel i en idrett eller til å synge.

Men hvorfor ønsker vi egentlig det? Og hvorfor er det så vanskelig å godta oss selv akkurat slik vi er?

Mennesker er flokkdyr

Det handler mye om aksept. Mennesker er flokkdyr, og sett fra et historisk perspektiv ville det å bli akseptert og beskyttet av flokken kunne bety liv eller død i faresituasjoner.

Men vi lever ikke lenger i steinalderen, så hvorfor føler vi fortsatt dette behovet for aksept og beskyttelse?

Det kan være fordi hjernen ikke har utviklet seg i samme tempo som samfunnet. Vi styres fortsatt i stor grad av reptilhjernen og den emosjonelle hjernen. Spesielt når vi er unge.

Litt om hvordan hjernen vår fungerer

Å forstå litt om hvordan hjernen fungerer kan gi deg noen aha-opplevelser. Så ta deg gjerne tid til å lese dette lille avsnittet om hjernen. Ønsker du å fordype deg i hvordan hjernen fungerer finnes det utrolig mye spennende litteratur om emnet. Se under linker for forslag.

Vi har tre hjerner med unike funksjoner: Reptilhjernen (den eldste), den emosjonelle hjernen, og nykommeren cortex, som er den visuelle hjernen.

Man kan si at disse tre hjernene snakker forskjellig språk.

  1. Den retikulære hjernen, også kalt reptilhjernen, er den eldste (ca 100 millioner år), og den er viktig i forhold til “kamp eller flukt”-mekanismen, altså den som advarer oss om farer. Forteller oss om primitive behov som sult, tørst, fare, søvn, sex også videre.
  2. Den emosjonelle hjernen deler vi med 98% av alle pattedyr. Den styrer følelser og har jobbet sammen med reptilhjernen i ca 50 millioner år. Sammen forbinder de fysisk og emosjonell bevissthet. Styrer kjærlighet, læring, hukommelse, minner, utvikling, vaner og “her og nå”. En grunn til at vi er så glad i kjæledyrene våres, er fordi vi deler den samme hjernen.
  3. Den cerebrale cortex (visuelle) hjernen er vårt nyeste medlem i hjernefamilien. Denne gjør oss i stand til å planlegge og tenke fremover. Men fordi den bare har hatt rundt 2 millioner år på seg, er den er ikke helt integrert med de to andre hjernene enda. Den styrer forestillingsevnen, slik at vi klarer å se for oss et mulig utfall av en situasjon, visualisere suksess og lignende.

Som du kanskje skjønner, er det reptilhjernen som ønsker aksept og beskyttelse (med god støtte fra den emosjonelle hjernen), mens cortex i grunnen mener vi kan klare oss fint uten. Det kan fort bli kaos når de tre hjernene ikke er enige.

Hva er en leder?

Forskning antyder at flesteparten av de som går i en mengde, ubevisst følger etter de få som har en idé om hvor de skal. Enkelt oversatt kan man si at de med lavere selvbilde går etter de med høyere selvbilde – ergo lederne.

Men hva skiller lederne ut fra “saueflokken”? Jo, de bruker cortex i større grad enn andre. De nekter å la seg styre av følelser og primitive behov, og lar derfor cortex sitte i førersetet når de skal ta beslutninger.

Enkelt forklart er de mer selvstendige enn andre. Ledere oser av selvtillit og karisma, det er derfor vi følger dem.

Hvem er dine forbilder?

Tenk på en eller flere personer du ser opp til. Hva er det som gjør at du ser opp til disse personene? Enten det er en forelder, en venn, en i klassen/på skolen, eller en kjendis. Hvilke egenskaper er det som gjør at du beundrer dem?

Om du ikke har tenkt over det før, så gjør det nå. Det er nemlig ganske sikkert at du ikke helt kan sette ord på nøyaktig hva det er. For disse personene har en utstråling som ikke kommer fra én bestemt ting. Det er en kombinasjon av egenskaper som utgjør denne unike karismaen som gjør at de oppfattes som naturlige ledere.

Og en slik naturlig leder kan du også bli

Når vi lar reptilhjernen og den emosjonelle hjernen dominere, så styres vi av primitive behov og følelser. Lar vi derimot den litt mer moderne cortex komme til, så kan den overstyre både frykt og vonde følelser. Det er nemlig cortex som klarer å skape nye mønstere ved å visualisere en ny fremtid.

Imidlertid regnes ikke hjernen som fullmoden før i 25-årsalderen, og det er nettopp cortex som bruker lengst tid på å ferdigstilles. Dette kan være medvirkende årsak til at unge sliter mer med selvbildet enn voksne.

Fra man er ca 10 – 23 år vil det være en ubalanse mellom cortex (som er underutviklet) og den emosjonelle hjernen (som er overfølsom). Det er altså helt logiske årsaker til at ungdomsårene er følsomme, vanskelige og i ubalanse. Trøsten er at du kan gjøre noe med det, og at du uansett vokser av deg det meste.

Derfor kan enkelte bli hjernevasket

Fordi hjernen fortsatt er under utvikling i ungdomsårene og tidlig voksen alder, er den svært mottakelig. Dette gjør den også sårbar. Det forklarer også hvordan enkelte kan bli “hjernevasket” om ytre påvirkning starter tidlig i barndommen.

Har man hørt en ting hele livet, som for eksempel at man ikke er verdt noe, da blir du bokstavelig talt hjernvasket til å tro på det. Å høre tilsvarende i voksen alder er slettes ikke hyggelig det heller, men vi har helt andre forutsetninger for å håndtere det.

Fordelen med din unge hjerne er at den er mottakelig også for positive ting, så du kan faktisk “hjernevaske” deg selv til å få det bedre med deg selv. Det er blant annet derfor affirmasjoner virker.

Hva er visualisering?

Visualisering er enkelt forklart at vi klarer å forestille oss noe. For eksempel så visualiserer du når du dagdrømmer. Enten du tenker på hva du skal spise til middag, på en du er forelsket i, eller en situasjon du ønsker å oppnå, så visualiserer du.

Og det er når du klarer å sette denne visualiseringen i et konkret system at du kan skape deg bedre selvtillit og bedre selvfølelse.

Skap deg et fantasi-image

Eller om du vil, et alter-ego. Mange artister og kjendiser gjør akkurat dette. De bruker kunstnernavn, tar på seg sminke og et kostyme, og går inn i en rolle. Noe av den samme teknikken kan du benytte. Men du skal gjøre det mentalt.

Her er din oppgave:

  1. Skriv ned hvordan du ser for deg at ditt fremtids-jeg skal være. Egenskaper som for eksempel stolt, modig, morsom, snill, vennlig, inkluderende, sunn og/eller hva du måtte ønske. Du kan også gjerne tegne henne. Bruk de visuelle hjelpemidlene du er komfortabel med.
  2. Skriv deretter ned minst 3 positivt formulerte setninger (også kalt affirmasjoner) i “her og nå”-form. For eksempel “Jeg er så lykkelig over at jeg har så mange venner” eller “Jeg er så glad for at alle kommer til meg for å be om gode råd, jeg er til stor hjelp for andre” eller “Jeg er så fornøyd med meg selv fordi jeg har en sterk og frisk kropp og fordi jeg spiser så sunt”, eller enkelt og greit “Jeg er vakker og jeg elsker meg selv”. Uansett hva du ønsker deg, husk å skrive det i en “her og nå”-formulering, for slik lurer du hjernen til å tro at det er slik det er. Kall det positiv hjernevasking om du vil.
  3. Gjenta disse 3 (eller flere) setningene høyt for deg selv minst 3 ganger om dagen og i minst 21 dager på rad. Gjerne enda oftere. 21 dager er den tiden det tar for hjernen å etablere et nytt mønster. Forteller du deg selv høyt flere ganger om dagen i minst 21 dager at du er vakker og verdifull vil du derfor tro på det som virkelig (hvilket det også er), og dette gjør underverker for selvbildet ditt.

Tips! Forsøk å smile med hele kroppen når du sier disse setningene høyt til deg selv. Send en glad tanke gjennom hele kroppen og smil så stort du kan med munnen, deretter øynene og så hele kroppen. Strekk gjerne armene opp i været for å øke energien. Jo mer energi du føler, jo større effekt.

Du kan også se deg selv i speilet for enda sterkere effekt. Det føles kanskje både rart og flaut – ja, kanskje til og med ekkelt – i starten, men etter hvert som du blir vant til det vil du merke at det føles både godt og naturlig.